Fantastisk dag...

..til å være onsdag, hihi.

Bare måtte måtte..

Etter å ha vært hjemme å vimsa bort hele mandagen og jeg klarte å krype meg hen til kjøkkenet å lage en ordentlig mandagsmiddag (jaja!! husmora lever litt i meg). Så ble jeg irritert over at jeg ikke kom meg ut.

Så fikk nesten tre timer fri der jeg kjørte avgårde til nærmeste kjøpesenter som er Amfi vågsbygd. Der fikk jeg både myset litt i prosjektet ute jeg har på gang. Så jeg fikk eksperimentert, deponert, prøvd og hentet også. Hadde bestilt et cafesett fra Clas Ohlson, som jeg forøvrig må kjefte litt på imorgen siden jeg ikke fikk puter med! :(

Veldig fornøyd, så da blir det flere pynteputer og pledd. Måtte bare se om det passet :D Hvem sa at shopping ikke er terapi?

Shoppe abstinenser!

Jeg merker at jeg har så lyst å ut å kjøpe masse vas(??) Ja jeg skrev det høyt. Merker at jeg har lyst til å gå rundt i butikker og se etter skatter, men så er det jo formen. Formen er ikke helt der.. Og nå ser jeg at hele tiden har gått fra meg og snart er det å tre på seg mammabuksene. Middag, barnehage etc etc.. For å shoppe med unger er ikke noe som er populært. Verken for meg eller barna. Hvis ikke vi selvsagt tar turen til Toys'r us.

Jeg har noen fantastiske unger, for de koooser seg på leketøysbutikker, og de er ikke sånne som maser etter ting. De liker å kikke på ting og tang men vet at det blir ikke shopping bare fordi vi tar turen. Og det holder massevis for de :)

Men jeg da.. jeg merker at det er sånne småpell jeg mangler, litt pynteputer, duker, småting til badet, ei hylle fra ikea, stativ til pianoet mitt som jeg kjøpte meg forrige uke, kanskje litt skatter til seg selv og ungene? Så dette høres ikke ut som et prosjekt som tar en time... Vel vel.. Får se an formen imorgen vel.


Men mandagen idag begynte med å våkne et kvarter før skolen startet... og så med en powernap på to timer... Mandagen altså. En hat-elsk forhold har jeg ikke hatt makan til!

Så sant, så sant..

Fant et bilde på nett, og samtidig tenkte jeg å dele en liten episode jeg hadde.

Jeg sliter virkelig med å finne hverdagslykken igjen, etter mye personlig som jeg skal komme nærmere på. Så har jeg mistet hverdagslykken, noe som er i ferd med å finne tilbake igjen. Holdt på å skrive et innlegg angående akkurat dette, men det ble visst ikke noe..hehe.

Dette bildet fikk min oppmerksomhet idag. Fordi jeg hadde en episode på onsdag. Jeg var nede hos foreldrene mine og hjalp de på butikken deres.
Da jeg plutselig så mot døren og der stod det ei lita jente. Kan ikke tenke meg at hun var noe mer enn 5-7år gammel. Hun gikk med en bandasje rundt hodet, virket som det var noe med øret hennes.
Iallfall.. hun stod rett utenfor butikkdøra, og så på meg. Tror vi stod å stirret på hverandre i et par minutter, da jeg plutselig begynte å trekke på smilebåndet forsiktig. Så at hun gjorde det samme.
Så smilte jeg, og vinket til henne. For en følelse bare dette lille ga meg. Her stod det ei ukjent jente, og det eneste jeg følte der og da var at hun ville få en bekreftelse på at "hei, jeg ser deg".

Så kom jeg over dette bildet, og tenkte på at noe så lite i hverdagen kan påvirke noe av det viktigste i verden.

Så, ikke nøl med å gi et smil til et lite barn. For alt vi vet så kan det smilet påvirke hele dagen for det barnet. Og ikke bare det barnet egentlig, kanskje deg og?