Going the Distance

Om filmen:
Verken Erin (Drew Barrymore) eller Garrett (Justin Long) er sikker på om de vil at den romantiske sommerflørten skal ta slutt. Og på tross av at de kommer fra hver sin kyst, venner som ikke støtter dem og noen få uventede fristelser, kan paret ha funnet kjærligheten. Ved hjelp av teksting, sexting og sene telefonsamtaler kan de faktisk komme sammen til slutt.


Min Mening:
Jeg bare digger Justin Long etter "kanonball" med Ben Stiller.
Dette er en typisk romantisk komedie der disse to får virkelig kjørt seg med tanke på avstandsforelskelse.
Denne må bare ses! Og til mannfolk: du blir ikke no mindre mannfolk av å syntes denne er bra.. !

Just go with it

Om filmen:
Danny Maccabee (Adam Sandler) møter drømmekvinnen (Brooklyn Decker), men må be sin lojale assistent Katherine (Jennifer Aniston) om å late som om hun er hans kommende eks-kone for å dekke over en utenksom løgn. 
Når flere løgner slår tilbake, involveres også Katherines barn, og alle reiser på en tåpelig og ukontrollerbar helgetur til Hawaii som tester grensene for hvor langt vi vil gå for kjærligheten.


Min mening:
Man må ta Adam Sandler sin karakter med en klype salt. Han går gjennom med sin samme karakter gjennom de fleste filmene. Så, man må elske han eller hate han.
Jeg personlig syntes han er superartig. Og med Jennifer Aniston så blir dette en litt sånn "ser du ikke hva du har foran deg før det er for sent" - film.
Men absolutt å anbefale, spess til en lat søndagskveld !

Burlesque

Om filmen:

Ali er en småbyjente med en stor stemme som flykter fra fattigdom og en usikker fremtid for å følge sine drømmer i Los Angeles. 

Etter å ha snublet over "The Burlesque Lounge", et majestetisk, men haltende teater som huser en inspirert musikal-revy, gir eieren og hovedrolleinnehaveren Tess Ali jobb som cocktail-servitør. 

Burlesques outrerte kostymer og vågale koreografi fengsler den unge jenta som sverger en dag å stå på scenen i teateret. 

Ganske snart oppstår et vennskap med en av danserne, hun får en fiende i en sjalu skuespiller og høster hengivenhet fra Jack, bartender og musiker. 

Med hjelp fra den intelligente scenemesteren og den bilaterale verten går Ali veien fra baren til scenen. Hennes spektakulære stemme gjenreiser "The Burlesque Lounge" til sin gamle storhet, dog ikke før en karismatisk gründer ankommer med et fristende tilbud.

Min mening:

Jeg var veldig i tvil om å se denne filmen. Man trenger ikke være supersmart for å skjønne at ikke alle som er artister og det som de trenger med stemmebåndet, duger som skuespiller. Cher har jeg vel kun sett ei gang før i fimen "Mermaids" i 1990. Der det var greit nok å se denne rocke/pop damen.

Og å se Christina Aguilera som skuespiller, vel er det det samme som alltid. Stakkars lille fattige pike som kommer i storbyen der hun blir kjent for denne store og kraftige stemmen. Der hun finner prinsen sin blablabla - så levde de lykkelig alle sine dager.

Ja det var en sånn type film, bare med en morsom vri, og det hele var burlesque dansen/kunsten eller hva jeg enn skal kalle det.

Jeg likte filmen iallfall til å være en sånn "typisk en" som jeg nevnte her over.

Det er en musikal selvsagt som faktisk man kan se smertefritt uten å angre.

Til mannfolkan: det er masse kvinnfolk i minimale klær og sexy moves. 

Min fantastiske ferieuke.. !

Å ha jobbet hele fellesferien mens å prøvd å få til en grei sommerferie med kidsan og alt som fører til er ikke bare bare. Det har jeg erfart iår.

Så etter fire intense jobbeuker, så skulle da min lille ferie på ei uke starte med en ozzy konsert - noe som var kanon! Det kan jeg bare si. Den dagen var bare heilt fantastisk og Ozzy til å være gamle mannen leverte som bare det!
Kom hjem med en ødelagt sko, noen skrapemerker her og der og null stemme. Det er beviset på at det har vært en awesome kveld! :)


Så skulle da uka begynne, der siste ordentlig ferieuke for kidsan sammen med meg. Jeg hadde mange planer noe som jeg tydeligvis sa for høyt og førte til at begynnelsen av onsdagen forrige uke så låste ryggen seg. HEILT fast. Så jeg fikk erfart at å ta danskebåten tur/retur KAN være et helvete.
1. Superspeeden er IKKE bygd for rullestolbrukere. Det fikk jeg erfart.
Etter å ha krabbet seg i land.. nesten bokstavelig så tenkte jeg vel at dette gir seg vel utover dagen eller i det minste til dagen etter.

Torsdag:
Jeg våkner at det stråler nedover beina mine, hva faen?? har jeg blitt lam??
Jeg ringer rundt og er livredd. Hva er det som skjer?
I og med at jeg har nå gått fra å gå som vanlig mennesker til å krabbe. Så fikk jeg hjelp av min søster til å komme meg til legen. Der jeg får vite at jeg har da fått noe som heter "akutt lumbago". For dere som ikke aner hva det er og ikke orker å google det. Kort sagt? Det gjør forbaska vondt !!
Det beste er vel at det kunne vare opptil 14 dager, noe som passet meg selvfølgelig dårlig i og med at jeg hadde planer med å fjerne mandlene tirsdagen etter. (altså igår)
Dette sier jeg til legen, men hun ser bare oppgitt på meg og sier "det kan du bare glemme når du er i sånn form som idag" ... Hyggelig!


Dagen går at jeg krabber meg videre til ho mor der hun tar godt vare på meg og mine. Og jeg ligger i samme stilling i fire dager faktisk.


Mandagen bestemmer jeg meg for at nå måtte jeg komme meg opp, og overtale legen at "hey, jeg kan gå og har neeesten ikke vondt lenger". Der får jeg beskjed at jeg blir sendt videre med tanke på den ryggen min og mulig det er da en prolaps. Jeg har ikke fått googlet hva det er men kort fortalt: det er noe med skivene i ryggen som presser på noe. Iallfall, noe er ikke som det skal!


I og med at jeg nå først var på beina så skulle jeg iallfall ikke hjem. Da skulle vi helst rekke alt det jeg hadde planlagt med kidsan på fem dager. Så det ble ikke det samme. Men vi fikk kjørt City Train, middag på ikea (kidsan's valg) og de fikk en tur på småland som er så populær lekerom på ikea - Der mammabjørnen (les: meg) måtte krangle meg til at mine skulle få lov til å være der ettersom jeg hadde venta nå som en annen frustrert husmor. Etter ikea ble det en tur på leker, og så avsluttet med is og brus. Altså en veldig bra dag til å være mandag.


Tirsdag:
Vondt å stå opp, men rett på sykehuset. disse mandlene skulle fjernes, koste hva det koste vil.


Klokka var 12.30 - jeg ble vekket og jeg spurte flere ganger med sår hals: "har dere endelig klart å ta de?"
Jeg fikk tommel opp !

P.S Hvorfor jeg lager så mye drama for fjerning av mandler? Jo fordi en viss spesialist i Oslo skulle ta de. Endte med 800kr i smertestillende, måtte få tak i sjåfør i og med at jeg ikke kunne kjøre hjem etter denne såkalte operasjonen. Jeg ble lagt i narkose, og så vekket etterpå at de fikk ikke kommet til.. Enda en lykkelig historie.

Det å tilhøre.

Jeg har i flere tilfeller problemer med å vite hvor jeg hører til. Ettersom jeg opprinnelig er fra Chile, men har så og si bodd her i Norge hele mitt liv. Når jeg hører folk prater om Chile, så føler jeg ikke noe tilhørighet. Men i noen sammenheng har jeg merket at jeg ikke tilhører her, og savnet med å føle seg "hjemmet" har alltid vært der.

Samtidig så merker jeg bare på min lille familie at jeg er veldig forskjellig fra dem. På måten å være på og andre ting.

Men aldri har jeg fått så mye gåsehud som jeg har fått etter denne tragedien som rammet Norge den 22.juli.

Hadde virkelig problemer med at det skulle gå opp for meg. Dette kunne jo ikke skje, dette var jo Norge?

Merket jeg hadde også problemer med å fortelle min 6år gammel sønn. Vi er som regel oppdatert på hva som skjer verden rundt. Liker ikke å sy puter under armene på mine barn. De skal vite at verden er ikke en dans på roser, samtidig som de skal vite at tross alt ondskapen så finnes det mye godhet også.

Men hver gang har det vært "dette skjer ikke i Norge, gutten min" - hva nå?

Jeg prøvde å trøste han så godt jeg kan at dette kan skje hvor som helst, men at vi ikke kan tenke på det i hverdagen. Og slik som det norske folk har reagert så ble det etterhvert ikke noe problem å fortelle han at "se hva en slem man kan gjøre, men så hvor mye godt man kan gjøre tilsammen".

Det man lærer i barnehagen ble plutselig så lærerikt. Det å lære seg å dele, være snill og vise omsorg for hverandre.

Ikke noe hemmelighet at jeg er en aktiv facebook bruker, og der oser det av omsorg. Ikke minst de hundrevis av gruppene som er for det ene og for det andre. Der mennesker fra det fjerne og ukjente viser omsorg. Der det fremmede plutselig ikke er farlig. Men at i sånne stunder så er vi alle ett.

Det har vært godt for meg å vise gutten min at det finnes godhet tross alt. Og jeg på den måten har følt en tilhørighet.

Vil dele et dikt som ei venninne har skrevet. Enda gode ord:

Her vi bor i vårt lille land,

må vi stå sammen, hand i hand.

La oss håpe, la oss be,

fremtiden er den veien vi skal se.

Men vi vil aldri fornekte og glemme,

for med kjærlighet og mot i vår stemme,

vil vi si med styrke og tro:

«I vårt lille land, får ikke hatet gro!»