Jeg sliter virkelig med å finne hverdagslykken igjen, etter mye personlig som jeg skal komme nærmere på. Så har jeg mistet hverdagslykken, noe som er i ferd med å finne tilbake igjen. Holdt på å skrive et innlegg angående akkurat dette, men det ble visst ikke noe..hehe.
Da jeg plutselig så mot døren og der stod det ei lita jente. Kan ikke tenke meg at hun var noe mer enn 5-7år gammel. Hun gikk med en bandasje rundt hodet, virket som det var noe med øret hennes.
Iallfall.. hun stod rett utenfor butikkdøra, og så på meg. Tror vi stod å stirret på hverandre i et par minutter, da jeg plutselig begynte å trekke på smilebåndet forsiktig. Så at hun gjorde det samme.
Så smilte jeg, og vinket til henne. For en følelse bare dette lille ga meg. Her stod det ei ukjent jente, og det eneste jeg følte der og da var at hun ville få en bekreftelse på at "hei, jeg ser deg".
Så kom jeg over dette bildet, og tenkte på at noe så lite i hverdagen kan påvirke noe av det viktigste i verden.
Så, ikke nøl med å gi et smil til et lite barn. For alt vi vet så kan det smilet påvirke hele dagen for det barnet. Og ikke bare det barnet egentlig, kanskje deg og?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar