Avslutningen var iallfall temmelig rar og ikke minst morsom.
Vi var en tur hos mine foreldrer og fikk servert masse god mat. På nyttårsaften så har vi ribbe og mye annet. Vi var skrubbsultne alle mann, så om maten var spesiell god igår eller så vardet sulten som bare gjorde det ekstra godt - det vet jeg ikke. men det smakte iallfall himmelsk.
Etterpå pleier vi som regel å mimre litt tilbake hva som var det beste med 2010 og det verste. Og hva som slags tanker og ønsker vi har med 2011. Høres kanskje kjedelig ut men det er gøy å høre at året har gått som det skal eller bedre enn forventet.
Iallfall, 2011 nærmet seg med stormskritt og 23:50 så gjorde vi oss klar alle mann for å nye de flotte rakettene utenfor. Det er første gangen jeg bruker så lite penger på raketter. Vi tok å spleiset alle mann og fikk to flotte batterier som visst ga ca 64skudd hver.
For ungene var det både spennende og skummelt samtidig. Hadde med oss øreklokker som vi har investert fra JULA. Rosa til vesla og gule med edderkopp spinn til guttungen. Dette har vært gullverdt! Men likevel så var nok vesla litt redd for at rakettene skulle falle ned på oss, fordi hun insisterte på at vi måtte gjemme oss under markisen stakkars.
Etter det så har vi enda en tradisjon til god lykke og økonomi til det kommende året så må vi få i oss 12druer og ei klype med kokte linser...hehe, merkelig greier ja. Men hva gjør man ikke for tradisjon :)
Nyttårsaften med barn er ikke det samme som før i tiden. Nå blir man gjerne trøtt rett før 00:00 og vil komme seg i sengs så fort som mulig, pga de barna de barna.
Så det endte med at vi satt å kjaset til klokka var rundt 0300, og da ropte virkelig Jon Blund på oss..
Begynner sakte men sikkert å pakke alt og prøve å få med oss to barn som sover godt og ikke merker at de blir flyttes.
Men kvelden ender med en liten trimtur for alle. Ettersom mammas lille "gullgutt" som da er en bortskjemt halvanne år gammel malteser stikker av sted og tror at vi nå leker med han. Det måtte til 4 stk + en sjåfør med bil for å kjøre etter. Så høflig som denne lille krabaten er så stopper han til vi nærmer oss 1m unna han for å stå løpe igjen. Dette pågår... en stund. Helt til vi nesten måtte kaste oss over han.
Jeg ser at pappas ansikt ikke er akkurat full av fryd, men morsomt var det!
Kjører man hjem da? Neeeida! Takke være Fotoknudsen som tok seg like god tid som kommunen pleier å behandle en sak rett før juletider så fikk jeg dem på julaften. Så da ble det levering av noen julekort og DA gikk endelig turen hjem.
Senga har aldri vært mer deilig å legge seg i..
Godt nyttår ! :)
